Dylans elektriske vending

2e12Første gangen Bob Dylan utga en skive med musikk fra elektriske instrumenter var i mars 1965, med albumet “Bringing It All Back Home”. Det var influert av artister som Chuck Berry, og den frie assosieringen i tekstskrivingen røpet Dylans forkjærlighet for beatpoetene – noen ser til og med dette som en forløper til dagens rap og hip hop.

Flere av sangene på dette albumet var fortsatt bare Dylan som sang mens hans akkompagnerte seg selv på akustisk gitar og munnspill, men da Byrds utga en av sangene, “Mr. Tambourine Man”, i en coverversjon med elektriske instrumenter fikk dette stor oppmerksomhet. Dylan begynte også selv å bruke elektriske instrumenter mer og mer. Den første konserten med slike instrumenter fant sted under folkemusikkfestivalen i Newport nordøst i USA. Hva som skjedde på denne kontroversielle konserten er fortsatt delvis uklart. Noen hevder at publikum buet så mye på grunn av den elektriske gitaren at Dylan så seg nødsaget til å forlate scenen etter tre sanger. Andre sier imidlertid at buingen kun kom i etterkant, på grunn av at publikum var skuffet over at Dylan spilte så få sanger.

Uansett hva som er den riktige versjonen av hva som skjedde på denne konserten, en viktig episode i historien til både folkrock, folkemusikk, og rock, er det ingen tvil om at det kom svært mye kritikk av Dylan innad i folkemusikkmiljøet som følge av denne elektriske vendingen. I stor grad ble det også et generasjonsoppgjør mellom de eldre og mer konservative musikerne som ville holde på tradisjonene, mens de yngre forelsket seg i nyskapningen til Dylan. Det ble hevdet at idiotisk popmusikk hadde ødelagt smaken til åndssvake tenåringer og gjort dem til Dylan-fans.

Dylan selv var også opprørt over oppstyret og beskyldningen, og fremsto i den første tiden som noe paranoid. På sikt skulle imidlertid Dylans elektriske vending bli stående som et viktig vendepunkt i musikken.